I vår forrige blogg, Veiledning og treningsprogrammer for de 99,9 prosentene, har vi sett nærmere på John Kessels overordnede syn på hvordan spillere lærer seg volleyball.

En av ideene som fortjener nærmere oppmerksomhet, er hans syn på nettet: Hvis spillet alltid spilles over et nett, hvorfor bruker vi da så mye av treningen uten et nett?

Vennligst bruk nettet

Nettet er et av de karakteristiske trekkene ved volleyball. Det skiller de to lagene fra hverandre, bestemmer hvordan ballen skal spilles og gir spillerne viktig visuell informasjon.

Likevel blir nettet i mange volleyballtreninger knapt brukt i store deler av økten.

Spillerne varmer opp ved å spille korte pasninger på samme side av banen. De passerer ballen frem og tilbake uten nett, øver på oppspill i par og slår baller mot en vegg. Først senere i treningen blir nettet en del av øvelsene.

Men hvis nettet er på plass under hver kamp, hvorfor skal vi da regelmessig fjerne det under treningen?

John Kessel, tidligere direktør for sportsutvikling i USA Volleyball og FIVB-instruktør, mener at trenere bør bruke nettet fra begynnelsen til slutten av hver treningsøkt. Dette betyr ikke at hver øvelse må være seks mot seks. Det betyr at spillerne bør utvikle ferdighetene sine i et miljø som ligner på kampen de lærer å spille.

Nettet er mer enn bare et hinder

Nettet tvinger ikke bare spillerne til å slå ballen oppover. Det hjelper dem også å forstå hva som skjer på den andre siden av banen.

En stor del av vellykket mottak og forsvar skjer før ballen krysser nettet. Spillerne observerer serverens innløp, angriperens kroppsstilling, setterens muligheter og retningen på ballkontakten. De bruker denne informasjonen til å forutse hvor ballen sannsynligvis vil havne.

Spillerne kan ikke utvikle disse leseferdighetene fullt ut når øvelsen starter med at en trener kaster en ball fra samme side av banen.

I volleyball må spillerne lære seg å se gjennom og over nettet. De må kunne se hvor ballen kommer fra, hvordan motstanderen står plassert og hvilke muligheter de fortsatt har.

Jo oftere nettet blir brukt i treningen, desto flere muligheter får spillerne til å utvikle disse ferdighetene.

Tren deg opp i spillets rytme

Volleyball bygger på en gjenkjennelig sekvens:

Pasning, oppspill og angrep.

I mange tradisjonelle øvelser skilles imidlertid disse kontaktene fra hverandre. Spillerne passer gjentatte ganger til hverandre, spiller frem og tilbake eller går til angrep etter en direkte pasning fra treneren.

Disse øvelsene kan gi mange repetisjoner, men de fjerner ofte den konteksten der ferdigheten brukes.

En pasningsspiller må ikke bare rette ballen mot et mål. Pasningsspilleren må også reagere på en ball som kommer over nettet og skape en mulighet for setterspilleren. Setterspilleren må bevege seg mot en uperfekt pasning, vurdere hvilke angripere som er tilgjengelige og levere en ball som kan slås. Angriperen må lese settet, time innløpet riktig og sende ballen over nettet.

Disse handlingene henger sammen.

Det er derfor Kessel hevder at en av de beste måtene å trene pasning, oppsett og angrep på, er gjennom den komplette sekvensen «pasning–oppsett–angrep». Det samme prinsippet gjelder for forsvar: ta imot ballen, sett den opp og avslutt handlingen med et angrep.

Det er ikke alltid nødvendig å spille en hel ballveksling. Selv en enkel sekvens med tre ballberøringer over nettet kan gi mer realistisk informasjon enn en isolert teknisk øvelse.

Lær spillerne å rydde nettet

Øvelser som «wall hitting» og tradisjonell «pepper» oppmuntrer ofte spillerne til å slå ballen nedover. Siden det ikke er noen hindring å klare, kan bevegelsen gradvis miste sammenhengen med kravene til et faktisk angrep.

Under en kamp avsluttes poengutvekslingen umiddelbart når ballen treffer nettet. Motstanderen trenger ikke å blokkere, forsvare seg eller ta en avgjørelse.

En ball som flyr over nettet, men lander for langt, er ofte en mer nyttig feil. Den kan berøre blokken, tvinge en forsvarsspiller til å ta en avgjørelse eller forbli spillbar fordi en motspiller prøver å kontrollere den.

Dette betyr ikke at trenere bør oppmuntre spillerne til å slå hver eneste ball ut av banen. Det betyr at første prioritet bør være å få ballen over nettet. Retning, kraft og presisjon kan deretter utvikles uten at man gjentatte ganger forsterker vanen med å slå nedover mot et hinder.

Å bruke nettet under oppvarmingen og i angrepsøvelser hjelper spillerne med å utvikle denne vanen. Når det ikke er et fullstendig nett tilgjengelig, kan trenere bruke et tau eller lage en tenkt barriere i riktig høyde.

La spillerne utføre ferdighetene

I mange treningsøkter blir treneren den sentrale figuren i nesten alle øvelser. Treneren sender ballen til setterspilleren, angriper fra en boks, kaster baller mot forsvarerne og starter hver nye repetisjon.

Dette gir oversikt og gjør øvelsen enkel å organisere. Det betyr imidlertid også at spillerne blir avhengige av forutsigbare innspill.

Treneren står ofte på nøyaktig samme sted og serverer nesten identiske baller. Setterspilleren trenger knapt å bevege seg. Passerspilleren vet hvor ballen kommer fra. Blokkeren reagerer på trenerens innkast i stedet for å lese en ekte angriper.

Det viktigste er at treneren gjennomfører øvelser som spillerne må mestre.

Under en kamp kan ikke treneren gå inn på banen for å gi en perfekt andreberøring eller slå en kontrollert ball mot en forsvarsspiller. Spillerne må løse slike situasjoner på egen hånd.

La spillerne så langt det lar seg gjøre selv sette i gang og fortsette øvelsen. En setter kan sende en ball til en passer, ta imot returpasningen og sette opp en angriper. En spiller kan angripe mot en ekte blokkering. Forsvarerne kan grave ballen videre til en lagkamerat i stedet for å returnere hver eneste ball til treneren.

Dette gjør at treneren kan trekke seg tilbake fra øvelsen, observere hva som skjer og gi tilbakemelding.

Få setteren til å bevege seg

En vanlig treningspraksis er at treneren står omtrent midt på banen og gjentatte ganger kaster perfekte baller mot setterspilleren.

Dette fører til mange gjentakelser i oppstillingen, men det fjerner en av setterens viktigste oppgaver: å nå ballen.

I kamper kommer pasningene fra ulike retninger og i ulike høyder. Noen kommer for kort, driver mot målet eller beveger seg mot sidelinjen. Setterspilleren må lese pasningen, bevege seg raskt, finne balansen og velge riktig oppspill.

I stedet for å spille hver ball fra samme sted, bør du variere hvor den første ballberøringen skjer. Enda bedre er det å la ballen komme fra en mottakssituasjon eller en defensiv handling over nettet.

Dette utvikler bevegelse, orientering og beslutningstaking samtidig som man lærer seg å sette opp.

Tren på begge sider av banen

Mange angrepsøvelser er i stor grad rettet mot posisjon 4. Utsideangriperne får gjennomføre mange repetisjoner, mens bakre sett og angrep gjennom posisjon 2 får langt mindre oppmerksomhet.

Over tid påvirker denne ubalansen både settespillere og angripere. Settespillere blir mer komfortable med å sette fremover enn bakover, og høyreangripere får færre muligheter til å utvikle sin timing.

Den såkalte svake siden kan derfor bli svak, delvis på grunn av måten lagene trener på.

Trenere kan skape et mer balansert treningsmiljø ved å bruke begge sider av nettet jevnlig. Dette krever ikke en nøyaktig 50-50-fordeling i hver øvelse, men spillerne bør få nok repetisjoner til å bli trygge på å angripe og sette opp i begge retninger.

La blokkererne identifisere de virkelige angriperne

En trener som står på en kasse kan skape gjentatte blokkeringskontakter, men det fører også til at viktig informasjon går tapt.

En blokkerer må normalt bestemme hvor og når han skal hoppe ved å lese en angriper som nærmer seg. Blokkereren observerer settet, innløpsvinkelen, skulderposisjonen og tidspunktet for armsvinget.

Når treneren står stille over nettet, forsvinner mye av denne informasjonen. Blokkeren kan ganske enkelt reagere på at ballen blir kastet, eller på trenerens armbevegelse.

Hvis et angrep krever en blokkering, bør spillerne øve på å blokkere mot en ekte angriper så ofte som mulig. Kvaliteten på angrepet kan i starten være lavere, men situasjonen gir mer nyttig informasjon og utvikler den timing og dømmekraft som blokkering krever.

Begynn lenger unna nettet

Trenere ber ofte angriperne om å holde tilstrekkelig avstand til nettet, men likevel legger de ofte opp til ekstremt tette oppstillinger.

Dette skaper en konflikt mellom instruksjonen og treningsmiljøet.

En praktisk løsning er å begynne å trene angrep lenger unna nettet. Spillerne kan for eksempel starte rundt tremeterslinjen og gradvis bevege seg nærmere etter hvert som timingen og kontrollen deres blir bedre.

Dette oppmuntrer spillerne til å fullføre løpet sitt, strekke seg etter ballen og slå den over nettet, i stedet for å gli under den. Når de først klarer å angripe effektivt fra en tryggere avstand, kan oppstillingene gradvis bli mer realistiske.

Bruk nettet gjennom hele treningen

At man bruker nettet oftere, betyr ikke at hver eneste øvelse må være komplisert. Trenere kan gjøre enkle tilpasninger:

La oppvarmingsøvelsene foregå over et nett eller et tau, i stedet for at deltakerne holder seg på samme side.

Knytt pasnings- og oppsettøvelser til en tredje kontakt over nettet.

La spillerne sette i gang flere ballspill, mens treneren observerer og gir tilbakemelding.

Målet er ikke å fjerne alle isolerte øvelser. Av og til kan spillerne ha nytte av å fokusere på én bestemt bevegelse. Det viktigste er å sørge for at isolert trening ikke dominerer treningen eller erstatter den situasjonen der ferdigheten til slutt skal brukes.

Tren på det spillet spillerne faktisk spiller

Spillerne trenger muligheter til å berøre ballen, men antall ballberøringer er ikke det eneste målet på om en trening er verdifull.

Informasjonen knyttet til hver enkelt kontakt er også viktig.

Hvor kom ballen fra? Hva skjedde før kontakten? Hvilke muligheter har spilleren nå? Er det et nett som må passeres? Gir motspillerne visuelle signaler? Må spilleren bevege seg, ta en beslutning og tilpasse seg?

Øvelsene blir mer verdifulle når disse spørsmålene på en naturlig måte er integrert i oppgavene.

Treneren trenger ikke å ha kontroll over hver eneste ball. Trenerens rolle er å skape et miljø der spillerne lærer å gjenkjenne situasjoner og finne løsninger.

Bruk nettet under oppvarmingen. Bruk det når dere trener pasninger, sett og forsvar. La ballen bevege seg fra den ene siden til den andre, og gi spillerne muligheten til å gjennomføre hele spillets sekvens.

Volleyball spilles jo ikke mot en vegg, med ryggen til treneren eller utelukkende på den ene siden av banen.

Det spilles over et nett.