Hva som virkelig betyr noe når du velger volleyballspillere

I volleyball ser vi det ofte: En spiller skiller seg tydelig ut i ung alder og blir raskt stemplet som et talent. Det er forståelig nok. I ungdomsvolleyball er det spillere som har vokst tidligere, server hardere, hopper høyere eller er fysisk mer dominerende, som umiddelbart fanger oppmerksomheten. Men det er også der den største fallgruven i grunnleggende volleyball og spillervalget begynner.

For den beste ungdomsspilleren i dag er slett ikke alltid den beste seniorspilleren i morgen.

Å velge spillere i volleyball er derfor mye vanskeligere enn det noen ganger ser ut til. Du velger ikke bare ut fra hva du ser nå, men faktisk ut fra hva du tror en spiller kan bli senere. Og det er nettopp der det ofte går galt. Trenere, speidere og tekniske komiteer forveksler jevnlig nåværende prestasjoner med fremtidig potensial.

I denne bloggen dykker vi ned i de viktigste innsiktene rundt spillerutvelgelse i volleyball. Ikke bare fra et praktisk perspektiv, men også fra et vitenskapelig. For hvis du ønsker å selektere bedre, må du først forstå hvorfor seleksjon er så vanskelig.

Utvalg er prediksjon

Alle valg er til syvende og sist en prediksjon.

Som trener sier du i bunn og grunn: Denne spilleren har størst sjanse til å utvikle seg sterkt. Det gjelder når du skal sette sammen et førstelag, en talentgruppe, et regionalt uttak eller rett og slett når du skal avgjøre hvem som skal få ekstra utfordringer i volleyballtrening.

Men det er vanskelig å forutsi. Spesielt med unge volleyballspillere.

I ung alder ser man aldri bare talent. Du ser en blanding av faktorer. Tenk på fysisk utvikling, treningserfaring, kvaliteten på treningen, selvtillit, glede ved volleyball, motivasjon til å lære, håndtering av feil og det sportslige miljøet en spiller vokser opp i. Dette er grunnen til at strukturert treningsplaner for volleyball kan spille en så viktig rolle i den langsiktige utviklingen.

Det betyr at en spiller som utmerker seg nå, ikke automatisk er den spilleren som har det høyeste taket. Og en spiller som ennå ikke skiller seg ut, kan senere gjøre enorme fremskritt.

Den største feilen i ungdomsvolleyball

Den største feilen i utvelgelsen er at vi fokuserer for mye på den spilleren som presterer best akkurat nå.

I volleyball er det spesielt fristende. En høy 13 år gammel midtblokkering som allerede når over nettet, scorer mange blokker og kan slå hardt, vekker umiddelbart oppmerksomhet. Det samme gjelder en motspiller med mye kraft. Men spesielt med unge spillere bør du hele tiden spørre deg selv: Ser jeg en reell fordel i potensialet her, eller er det hovedsakelig en fordel i fysisk utvikling?

Dette skillet er avgjørende.

For volleyball på et høyere nivå handler ikke bare om høyde og kraft. Det handler også om timing, spillforståelse, teknikk under press, spillforståelse, trenerkompetanse, stabilitet i pasnings- og forsvarsspill, å ta beslutninger i høy fart, mental robusthet og å jobbe sammen i et system. Det er derfor en bred base i volleyballteknikk og volleyballferdigheter betyr så mye.

En spiller kan se spektakulær ut i ung alder, men senere stagnere. Samtidig kan en spiller som ennå ikke skiller seg ut fysisk, utvikle seg til å bli en meget komplett volleyballspiller.

Hva sier vitenskapen?

Idrettsvitenskap (kilde: PMC) er helt klar på dette punktet: Tidlig suksess er ingen garanti for senere suksess. Og det motsatte er også sant: Å skille seg ut senere betyr ikke at en spiller er mindre talentfull.

Forskere ser i mange idretter at utvelgelsessystemene ofte favoriserer spillere som er eldre i sin aldersklasse, modnes tidligere eller utvikler seg fysisk raskere. Resultatet er at disse spillerne får flere muligheter, bedre trening og mer selvtillit. De utvikler seg da også raskere, delvis på grunn av miljøet de får. Dette skaper en slags selvoppfyllende profeti.

Med andre ord: Noen ganger tror vi at vi identifiserer talenter, mens vi delvis også skaper talenter gjennom hvem vi velger ut og hvilke utviklingsmuligheter vi tilbyr.

For volleyball er dette en viktig innsikt. Fordi høyde, hopp og fysisk dominans er så synlig, er det stor sjanse for at man overvurderer spillere som er sterke tidlig, og undervurderer spillere som blomstrer senere.

Den relative alderseffekten er også relevant i volleyball

Et velkjent vitenskapelig fenomen innen talentutvelgelse er den relative alderseffekten. Innenfor en alderskategori kan det være nesten et helt års forskjell på spillerne. For ungdomsspillere er dette enormt.

En spiller som er født tidlig i seleksjonsåret, er ofte mer utviklet i 12-13-årsalderen når det gjelder koordinasjon, styrke, høyde og selvtillit enn en spiller som er født sent på året. Denne fordelen gjenspeiles i prestasjonene. Og prestasjoner påvirker seleksjonen.

Hva blir resultatet? Den relativt eldre spilleren blir raskere sett på som talentfull, får oftere ekstra muligheter og utvikler seg enda raskere.

Det fungerer på samme måte i volleyball. Spesielt i utvelgelsesmomenter når trenere hovedsakelig ser på kampdominans, servekraft, angrepseffekt og blokkeringshøyde. Det er nettopp på disse områdene en fysisk mer moden spiller skiller seg raskere ut, spesielt i handlinger som volleyballtilnærmingen.

Derfor er det lurt å se utover kalenderalderen når man velger ut spillere. Ikke alle U14-spillere er på samme utviklingstrinn. To spillere kan være like gamle på papiret, men være svært forskjellige fysisk, mentalt og motorisk.

Medfødt talent? Håndter med forsiktighet

I praksis snakker man ofte om naturtalent, som om man allerede i ung alder kan se hvem som har det som skal til. Men vitenskapelig sett er det mye mindre sikkert enn mange tror.

I ung alder er det svært vanskelig å si med sikkerhet at noen er et medfødt topptalent. Det du ser, er alltid påvirket av konteksten: opplæring, erfaring, vekstfase, motivasjon, coaching og muligheter.

Det betyr ikke at evner ikke finnes. Selvsagt er spillere forskjellige når det gjelder koordinasjon, kroppstype, reaksjonshastighet, timing eller bevegelsesfølelse. Men tanken om at man i ung alder feilfritt kan identifisere hvem som senere vil nå toppen, er rett og slett for enkel.

For volleyballtrenere er det en viktig lærdom: Bruk ordet talent med forsiktighet. Ikke fordi det ikke finnes, men fordi det i ung alder bare åpenbarer seg ufullstendig.

I volleyball er den mentale komponenten enorm

En av de sterkeste innsiktene fra forskningen på talentutvikling er at suksess ikke bare avgjøres av fysiske og tekniske egenskaper. De mentale og sosiale komponentene spiller en stor rolle.

Derfor er det lurt å aldri bare se på hvor hardt noen kan slå eller hvor høyt noen kan hoppe. En spillers utvikling på områder som volleyball øvelser, Tilbakemeldinger og beslutninger forteller ofte mye mer om det langsiktige potensialet.

Dette er spesielt synlig i volleyball. Det er en idrett som handler om repetisjon, detaljer, samarbeid og håndtering av feilmomenter. En spiller som er indre motivert, er ivrig etter å lære og er villig til å investere konsekvent, har ofte mye større sjanse til å utvikle seg på lang sikt enn en spiller som bare er fysisk dominerende akkurat nå.

En nyttig måte å se på talentutvikling på

En praktisk måte å se på talentutvikling på er som en kombinasjon av flere faktorer. Det er ikke én enkelt egenskap som gjør en spiller talentfull. Det handler om summen av delene.

Evne x erfaring x ambisjoner x disiplin x viljestyrke er en nyttig måte å se dette på.

Det er interessant for volleyball, fordi det viser tydelig at talentutvikling aldri bare handler om naturlige evner.

Evne handler om kroppstype, koordinasjon, bevegelsesfølelse, timing og reaksjonshastighet. Erfaring handler om hvor mye og hvor godt man har trent og spilt. Ambisjoner handler om hvor sterkt en spiller ønsker å bli bedre. Disiplin handler om hva en spiller konsekvent gjør for å komme videre. Viljestyrke handler om hvordan man reagerer når ting blir vanskelige.

For trenere er det viktigste poenget at ikke alt ligger fast. Erfaring, disiplin, ambisjoner og viljestyrke kan påvirkes. Som trener, klubb og miljø kan du derfor gjøre en reell forskjell.

Sammenlign bare spillere når forholdene er rettferdige

En annen feil som ofte gjøres, er å sammenligne spillere som om konteksten deres er den samme, selv om den ikke er det.

En utespiller som har hatt tre ekstra år med trening, får mye sportslig støtte hjemme og lenge har spilt i et sterkt utvalg, kan ikke rettferdig sammenlignes med en spiller som kom inn senere, har fått mindre kvalitetstrening og først nylig har begynt å trene seriøst.

Likevel skjer dette hele tiden.

I volleyball er dette spesielt synlig på tekniske områder som forbigående, innstilling, Det er stor forskjell på spillere som har hatt flere repetisjoner, servemottak, angrepstiming og defensiv posisjonering. Spillere som rett og slett har hatt flere kvalitetsrepetisjoner, fremstår raskt som mer talentfulle, selv om en del av denne forskjellen rett og slett er treningserfaring.

Et godt utvalg krever derfor kontekst. Se ikke bare på hva en spiller kan, men også hvor spilleren kommer fra. Hvor lenge har han eller hun trent? Hvilken trening har spilleren fått? Hvor mye utviklingstid har spilleren allerede fått?

Spillformater og regler påvirker hva du ser

Det du ser som trener, påvirkes også i stor grad av spillformatet som spillerne spiller under. Og det er noe som ofte undervurderes i ungdomsutviklingen.

Hvis unge volleyballspillere blir presset inn i et voksent spillformat for tidlig, kan det skape et forvrengt syn på deres potensial. Tenk på fulle 6v6-strukturer for tidlig, for høye nett, for få ballkontakter per spiller, for mye vekt på umiddelbare resultater og spesialisering etter posisjon for tidlig. Mindre formater og velvalgte spilllignende volleyballøvelser gir ofte trenere et mer rettferdig bilde av potensialet.

Resultatet er at de spillerne som ofte skiller seg ut, er de som allerede er fysisk mer avanserte eller som allerede produserer resultater i den siste aksjonen. Men spillere med sterk spillforståelse, kreativitet eller teknisk læringsevne får mindre rom til å vise seg frem.

Det er derfor mindre spillformater er så verdifulle i volleyballutviklingen. I 2v2, 3v3 og 4v4 får spillerne flere ballkontakter, flere læringsmomenter, flere avgjørelser per rally, mer ansvar og flere muligheter til å utvikle allsidige ferdigheter. De gjør det også lettere å trene på kommunikasjon, spillforståelse og ballkontroll i realistiske situasjoner.

For utvelgelsen er det utrolig verdifullt. Da ser du ikke bare hvem som scorer poeng nå, men også hvem som leser spillet, løser problemer, lærer, samarbeider og handler intelligent.

Det er risikabelt å spesialisere seg for tidlig

En annen fallgruve er å definere for tidlig hvem som er hva.

Den høye ungdomsspilleren blir midtblokkering. Den mindre, smidige spilleren blir libero. Den tekniske spilleren blir setter. Noen ganger er det fornuftig, men for tidlig spesialisering kan faktisk begrense utviklingen. Derfor bør unge spillere forstå at det finnes ulike volleyballposisjoner før man blir låst fast i én rolle.

I volleyball ønsker man en bred utvikling i ung alder. Hvorfor er det viktig? Fordi spillerne da lærer å forstå flere deler av spillet. En fremtid midtblokkering drar nytte av erfaringer som går over. A Reaktivitet og spillforståelse blir bedre ved å angripe og forsvare. A libero leser spillet bedre hvis han eller hun også har opplevd angreps- og blokkeringssituasjoner.

Kroppen forandrer seg også. En spiller som er liten som 13-åring, kan se helt annerledes ut fysisk som 16-åring. En tidlig midtstopper kan senere vise seg å være mindre egnet til den rollen. Når man låser spillere fast i posisjoner for tidlig, begrenser man noen ganger taket deres unødig.

Hva bør du velge i stedet?

I VolleyballXL mener vi at ungdomsutvalget først og fremst bør fokusere på vekstpotensialet. Altså ikke bare på den spilleren som er lengst fremme akkurat nå, men på den spilleren som kan utvikle seg best.

1. Læringsevne

Hvor raskt tar en spiller til seg nye instruksjoner? Blir teknikken synlig bedre når du trener? Kan noen overføre læring fra trening til kamp? Dette er ofte lettere å observere når spillerne blir utfordret med varierte volleyballøvelser for nybegynnere og mer avanserte øvelser etter hvert.

2. Indre motivasjon

Kommer drivkraften innenfra? Ønsker spilleren virkelig å bli bedre, eller deltar han eller hun hovedsakelig fordi andre ønsker det?

3. Trenbarhet

Er spilleren åpen for tilbakemeldinger? Blir spilleren defensiv eller nysgjerrig?

4. Håndtering av tilbakeslag

Hva skjer etter en servefeil, en dårlig pasning eller et tapt sett? Er det noen som faller av eller fortsetter å investere?

5. Forståelse av spillet

Leser spilleren situasjoner? Ser han løsninger? Forstår spilleren hva rallyet krever?

6. Teamorientering

Gjør denne spilleren andre bedre? Kommuniserer han? Tar han ansvar?

7. Utviklingsmuligheter for fysiske evner

Ikke alle har fullført sin vekst og styrkeutvikling ennå. Se derfor ikke bare på det som er der nå, men også på det som kan komme. For noen spillere kan den fysiske utviklingen støttes med målrettet styrkeøvelser i volleyball og bevegelsestrening.

Trenerens rolle er større enn mange klubber tror

Kvaliteten på utvelgelsen avhenger ikke bare av hvor godt du vurderer spillerne, men også av hva du gjør med dem i etterkant.

En sterk trener kan bidra til at spillerne vokser enormt. Et middelmådig utviklingsmiljø kan føre til at mye potensial går tapt. Det betyr at seleksjon aldri kan skilles fra utvikling.

Alle som velger ut spillere bør derfor også stille seg dette spørsmålet: Kan miljøet vårt hjelpe denne spilleren til å bli bedre?

Det gjelder både treningsinnhold, tilbakemeldingskultur, spillformater, individuell oppfølging og måten feil håndteres på. En spiller med stort potensial har lite utbytte av et miljø der umiddelbare prestasjoner er viktigere enn læring. En strukturert treningsplan for volleyball kan hjelpe trenere med å bygge opp dette utviklingsmiljøet på en mer bevisst måte.

Utvelgelsen må derfor være bredere, smartere og mer forsiktig

Konklusjonen er ikke at du ikke bør velge. I praksis er utvelgelse noen ganger rett og slett nødvendig. Lag må settes sammen, nivåer bestemmes og spillere utfordres.

Konklusjonen er at utvalget bør være mer beskjedent.

Ikke se på utvelgelsen som en endelig dom, men som et øyeblikksbilde. Ikke som: du har talent, og du har ikke talent. Men som: Akkurat nå tror vi at dette miljøet passer godt, samtidig som vi er oppmerksomme på spillere som kan slå gjennom senere.

Det krever en annen utvelgelsespolitikk. Velg senere og mer nøye. Gjør en ny vurdering oftere. Ta hensyn til biologisk modning. Utvikle spillerne bredt i stedet for å låse dem fast i posisjoner tidlig. Inkluder mentale egenskaper. Vektlegg spillerens kontekst. Ikke bare vurdere prestasjoner, men også læringsevne og atferd.

Til slutt: Den beste velgeren ser ikke bare på dagens

Kunsten å velge spillere i volleyball er ikke å forutsi perfekt hvem som vil nå toppen. Det er det nesten ingen som kan gjøre. Kunsten er å utforme prosessen på en slik måte at du undervurderer så få spillere som mulig for tidlig og gir så mange spillere som mulig utviklingsmuligheter.

For det er det det til syvende og sist handler om.

Det er ikke bare den fysisk modne spilleren av i dag som fortjener oppmerksomhet. Det gjør også den sene utvikleren. Det gjør også den smarte pasningsspilleren som ennå ikke er sterk nok. Det samme gjelder oppspilleren som leser spillet briljant, men som ennå ikke beveger seg raskt nok. Det samme gjør spilleren som ennå ikke er en stjerne, men som blir bedre for hver uke.

Hos VolleyballXL mener vi at god seleksjon starter med et ærlig perspektiv. Et perspektiv som går utover høyde, poeng og nåværende dominans. Et perspektiv som ser at volleyballtalent ikke bare handler om hva en spiller viser i dag, men fremfor alt om hva som kan være mulig i morgen.

Og det er nettopp derfor seleksjon alltid må gå hånd i hånd med utvikling.