En gratisball blir ofte sett på som en enkel ball som bare skal spilles trygt tilbake til motstanderen. Beskjeden er som regel enkel: få ballen over nettet, finn tilbake til posisjonene og gjør dere klare til neste fase i ballvekslingen.

Men hvorfor skal vi gi motstanderen en enkel ball?

Selv når et lag ikke lenger kan gjennomføre et fullverdig angrep, kan den tredje berøringen fortsatt brukes til å legge press på motstanderen. I stedet for å sende over en ufarlig gratisball kan spillerne lære å spille en målrettet, vanskelig og taktisk smart ball.

John Kessel, en internasjonal volleyballtrener og FIVB-instruktør på nivå 5, kaller dette en ubehagelig ball: en ball som spilles med en klar hensikt og gjør det vanskeligere for motstanderen å organisere et effektivt angrep.

Denne tankegangen passer godt med Kessels overordnede trenerfilosofi. I de tidligere artiklene våre, Trening og treningsplanlegging for de 99,9 prosentene og Bruk nettet, så vi nærmere på hvordan han vektlegger spillnær trening, beslutningstaking og det å la spillerne selv løse situasjonene de faktisk møter i kamp.

Problemet med tradisjonell trening på gratisballer

På mange treninger står treneren ved siden av banen med en ballvogn. Treneren slår eller kaster en ball over nettet, og laget får kontroll på ballen og bygger opp et angrep.

Selv om dette kan virke som en logisk treningsmetode, har den en viktig ulempe: Det er treneren som gang på gang tar den tredje berøringen. Dermed får treneren mest trening i å sende baller over nettet, mens det er spillerne som trenger denne ferdigheten i kamp.

Ballen kommer også ofte fra en urealistisk posisjon. En trener som står utenfor banen ved posisjon 4, sender baller fra en vinkel som forekommer langt sjeldnere i kamp. Disse ballene er som regel renere og mer forutsigbare enn ballene spillerne må håndtere i pressede situasjoner i kamp.

I kamp kan spillerne måtte sende ballen over nettet med et baggerslag i ubalanse, en enhåndsredning, et stående angrep eller en kontrollert rollshot. De kan også måtte løpe etter en upresis pasning mot sidelinjen eller baklinjen før de finner en måte å holde ballvekslingen i gang på.

Disse situasjonene er en del av volleyball utenfor systemet og bør trenes på regelmessig, i stedet for at man bare fokuserer på perfekte situasjoner.

Det er disse situasjonene spillerne bør lære å løse selv.

Les situasjonen tidligere

Et annet problem med tradisjonell trening på gratisballer er tidspunktet spillerne reagerer på.

Mange trenere klapper på ballen for å signalisere at det kommer en gratisball. Spillerne i fremre rekke trekker seg da bort fra nettet, og laget inntar forsvarsposisjonene sine.

I kamp er det som regel for sent å reagere da.

Erfarne spillere ser ofte allerede etter motstanderens andre berøring at et fullverdig angrep ikke lenger er mulig. Når den andre ballen ikke kan legges opp til en angriper, vil den tredje berøringen sannsynligvis bli spilt over med et baggerslag, et fingerslag eller et kontrollert angrep.

Da bør laget allerede begynne å omstille seg. Spillerne i fremre rekke trekker seg bort fra nettet, spillerne i bakre rekke justerer posisjonene sine, og oppleggeren gjør seg klar til å ta andreberøringen.

Laget spiller ikke lenger bare forsvar; det forbereder seg på å gjøre den innkommende ballen om til et kontringsangrep.

Trenere bør derfor unngå å lære spillerne å reagere bare på et muntlig signal eller lyden av et slag på ballen. I stedet bør spillerne lære å lese motstanderens kroppsstilling, kvaliteten på andreberøringen og hvilke muligheter som fortsatt finnes.

Gjør hver gratisball til en angrepsball

En ball trenger ikke å slås hardt for å være offensiv.

Et baggerslag eller fingerslag kan også spilles målrettet. Målet bør ikke bare være å få ballen over nettet. Spillerne bør prøve å gjøre det så vanskelig som mulig for motstanderen å sette i gang neste angrep.

Gode steder å plassere ballen er:

sone 1 eller sone 2;
mot oppleggeren eller i rommet oppleggeren forlater;
mellom to forsvarsspillere;
i et annet ledig område på motstanderens banehalvdel.

Baller mot sone 1 og 2 kan være spesielt effektive. Fra disse områdene må oppleggeren ofte legge fra en vanskeligere vinkel. Når oppleggeren blir tvunget til å ta førsteberøringen, må en annen spiller legge, noe som vanligvis begrenser motstanderens angrepsmuligheter.

Spillerne bør lære å se på motstanderens banehalvdel før de sender ballen over:

Hvor er oppleggeren?
Hvilken spiller er fortsatt i bevegelse?
Hvor er det største ledige rommet?
Hvem virker usikker på å ta førsteberøringen?

Slik blir tredjeberøringen et taktisk valg, ikke bare en teknisk nødvendighet.

La treneren ta andreberøringen

En enkel måte å gjøre treningen på gratisballer mer kampnær på er å endre trenerens rolle.

I stedet for å sende tredjeberøringen over nettet tar treneren andreberøringen. Spilleren må deretter avgjøre hvordan ballvekslingen skal avsluttes.

Treneren kan variere høyden og kvaliteten på ballen. En lav ball kan kreve et målrettet baggerslag. En middels høy ball gir spilleren mulighet til å bruke et fingerslag eller et kontrollert plasseringsslag. En høyere ball kan gi mulighet for et stående angrep, et rollshot eller et fullt angrep med hopp.

Treneren bør også spille baller fra ulike posisjoner. Flytt ballvognen rundt på banen i stedet for alltid å stå ved posisjon 4. Start situasjoner fra bakfeltet, sidelinjene og baklinjen. La av og til en spiller måtte løpe etter en dårlig pasning før tredjeberøringen.

Dette skaper situasjoner som ligger mye nærmere det spillerne opplever i kamp. Du kan også bruke out-of-system-øvelser i volleyball for å trene oftere på disse uforutsigbare situasjonene der laget er ute av system.

La spillerne gjøre feil

Når spillerne først blir bedt om å sende målrettede og vanskelige baller over nettet, vil de gjøre feil. Noen baller vil havne i nettet, mens andre vil gå ut eller havne akkurat der motstanderen vil ha dem.

Det er en del av læringsprosessen.

Hvis treneren straks går tilbake til å be spillerne bare spille ballen trygt over nettet, vil de aldri utvikle tryggheten eller ballkontrollen de trenger for å ta bedre valg.

De trenger repetisjoner for å lære:

hvilken teknikk som passer i hver situasjon;
hvor det sannsynligvis vil oppstå ledige rom;
hvor stor risiko det er fornuftig å ta.

Målet er ikke at hver tredje berøring skal være perfekt plassert fra starten av. Målet er at spillerne skal se, tenke og gradvis ta bedre valg.

En godt plassert, vanskelig ball gir ikke alltid poeng med en gang. Den kan ganske enkelt tvinge motstanderen til å flytte seg, hindre leggeren i å ta andreballen eller redusere antallet tilgjengelige angripere. Disse små fordelene kan bli avgjørende senere i ballvekslingen.

Tren også laget som tar imot ballen

Laget som tar imot ballen, må lære å se den som en mulighet.

Når motstanderen ikke kan angripe med alle angrepsalternativene sine, bør laget som tar imot ballen, være klart til å organisere en effektiv overgang til angrep. Det betyr å få til en god førsteball, gjøre flere angripere tilgjengelige og velge det beste angrepsalternativet.

Bra trening på mottak og førsteball er derfor fortsatt viktig, selv når ballen som kommer, virker relativt enkel.

Dette blir imidlertid mer utfordrende når motstanderen har lært å spille vanskelige baller i stedet for enkle gratisballer. En ball som spilles mot leggeren, det bakre hjørnet eller mellom to spillere, kan forstyrre den vanlige organiseringen til laget som tar imot.

Det er nettopp derfor begge lag har nytte av denne metoden. Det ene laget lærer å legge press på motstanderen med tredje berøring, mens det andre lærer å opprettholde organiseringen når ballen som kommer, ikke er så enkel som forventet.

Bruk vanskelige baller i spilløvelser

Prinsippet kan enkelt brukes i spill seks mot seks, men det kan også trenes i spill med færre spillere.

Aktuelle spillformer er:

King of the Court, Speedball eller wash-spill;
spill tre mot tre og fire mot fire;
volleyballtennis eller spill med én berøring.

Treneren kan gi et bonuspoeng når et lag:

spiller ballen mot sone 1 eller 2 på tredje berøring;
tvinger leggeren til å ta førsteballen;
hindrer motstanderen i å angripe med alle angrepsalternativene sine.

Et annet alternativ er å la et lag få poeng bare når ballen bevisst spilles inn i et bestemt målområde. Dette oppmuntrer spillerne til å se på motstanderens banehalvdel før de berører ballen.

Reglene bør ikke bli så kompliserte at spillerne bruker mer oppmerksomhet på å huske poengsystemet enn på å spille volleyball. Ett tydelig taktisk mål er som regel nok.

Fra “bare få den over” til “sett dem under press”

For unge spillere eller nybegynnere er det naturligvis viktig å først lære å få ballen over nettet. Når det allerede er vanskelig å få til det tredje slaget, er det ikke nødvendigvis riktig å kreve presis plassering.

Men når spillerne har utviklet god nok ballkontroll, bør instruksjonen endres.

I stedet for å si:

“Bare få ballen over nettet.”

Spør:

“Hvor kan du spille denne ballen for å gjøre det vanskelig for motstanderen?”

Dette kan virke som en liten justering, men det endrer måten spillerne tilnærmer seg spillet på. De lærer å observere motstanderen, se ledige områder, ta taktiske valg og ta ansvar for egne beslutninger.

En gratisball trenger ikke å være en gavepakke. Selv når det ikke lenger er mulig å gjennomføre et fullverdig angrep, kan laget fortsatt opprettholde presset og påvirke neste fase av ballvekslingen.

Ikke tren spillerne bare på å få ballen trygt over nettet. Lær dem å bruke hvert tredje slag til å spille en ball med en tydelig hensikt, som er vanskelig å håndtere og setter motstanderen under taktisk press.

Tren på disse situasjonene på neste volleyballtrening

Vil du ha mer kampnær trening på å ta beslutninger? Se våre volleyballøvelser for overgangsspill eller bruk VolleyballXL til å sette sammen en komplett volleyballtrening med vekt på overgangsspill, forsvar og spill ute av system.

Slutt å lære spillerne å spille gratisballer